TRENINGSLEIR OG FAMILIEFEST I ØREBRO 

På 80 tallet var samholdet og fellesskapet på et høyeste i laget og en enorm patriotisme og lagånd la grunnlaget for omfattende dugnadsarbeid ved utbygging av anlegget parallelt med omfattende sportslig satsing ikke minst i de alders bestemte klassene.  Dugnadsånden og medlemmenes enorme vilje til å stille opp for klubben ble bevisst forsøkt å ta vare på og sette inn i et system for langsiktig styrking av patriotisme og lagånd.  Det sosiale ble sterkt vektlagt og alle dugnader startet med en kaffekopp og tid til en fotballprat og annet som opptok medlemmene.  På alle dugnader ble det lagt inn rikelig tid til felles matpause og god tid til en skikkelig ”jugastønn”.  Et klapp på skuldra, spark over leggen og lignende fysisk kontakt ble også bevisst brukt for å få nærhetsfølelse og opplevelse av fellesskapet styrket.  Fester og andre sammenkomster ble arrangert i stort omfang for å bygge videre rundt samme felleskaps tankegangen.  Ingen anledning var for liten og nye veier til å styrke lagånden ble stadig pønsket ut.

Treningsleire for lagene var en slik vei og til å begynne med ble det arrangert egne treningsleire for det enkelte lag, men gradvis vokste ideen fram om å gjøre dette felles med en treningsleir for alle kombinert med en ferietur for de det passet slik.

A laget hadde noen år hatt egen treningsleir på Gustavsvik camping ved Ørebro, først kun for spillerne og ledere, men etter hvert også med koner og samboere.  Plassen var ideel med god plass, fine bade muligheter og et ypperlig område til å trene på og var et ypperlig sted til å samle alle lagene i en felles treningsleir kombinert med ferieopphold for de det passet slik.

Som tenkt så gjort.  Alt ble grundig tilrettelagt.  Trenere, oppmenn og lagledere forberedt opplegg i god tid og invitasjoner med opplegg, tilbud og priser ble sendt alle medlemmer, aktive som passive, for å få nødvendig oppslutning.

Oppslutningen var enorm og to av årene var vi over 300 medlemmer samlet på sommerleir i Ørebro.  I samarbeid med Gustavsvik camping og Ørebro kommune ble det satt inn annonse i lokalavisene i området og mer enn 40 campingvogner ble leid inn for utleie til de som ikke hadde dette selv.  Per og de andre på Gustavsvik ordnet det meste, vi sto selv kun for selve registreringen, overtagelsen og betalingen for leien til eierne av vognene.  Vi fikk et eget område på plassen som vi disponerte alene og plasseringen ble satt i system med egne gater og merkede gateskilt for å holde oversikt og styring på alt og alle.  Egen leiravis ble utarbeidet og daglige flyveblad med smått og stort fra leiren ble utdelt til alle deltagerne.

Treningsaktiviteten var stor for alle lagene med minst to økter om dagen og samlinger og fellesarrangement ble arrangert hver kveld.  Vi etablerte egen barnepark for å gi alle litt ferie og fritid og egne kryssord, gåter, gjettekonkurranser og andre daglige felles utfordringer og oppgaver var en naturlig del av arrangementet.

Lokalavisene i Ørebro fattet interesse for denne merkelige Norske klubben og vi fikk flere helsider med hyggelig stoff fra leiren.  Bl.a. satte vi en kveld ny nordisk rekord i langbord, målt til godt over 200 meter og slo trøndernes rekord fra året før.

Et hyggelig innslag var barneparkens daglige felles is innkjøp.  En dag fikk Odd Opaker denne jobben og fikk å holde styr på alle brukte han et langt tau som han bant rundt livet på hver av ungene med seg selv først.  Suksessen var stor da han med kyse på hodet inn i butikken ruslet med mer enn 40 unger i tau etter seg for å kjøpe dagens is.

Innslaget var plassens store samtalepunkt og kreative krefter laget dagens isrunde nummer 2, men da med mannfolkene i tauet.  40 – 50 mannfolk deltok og målet for ”isrunden” var de toppløse damene på plassen.  Kart og kompass ble anskaffet og som kart ble benyttet midtsiden i Alle Menn og som kompass det som falt seg slik.  Ola Haugen var førstemann og gikk med kartet og tau enden og var den som loset alle trygt rundt enhver toppløse nymfe.

En liten sang som takk for titten ble nymfene til del og alle var glade og fornøyde.

Den eneste med en liten klemt følelse ble Odd Opaker, som godt ute i runden hvor alle hadde registrert den gale gjengen, møtte en bondekollega fra Nes.  Noe klemt som han var over å bli gjenkjent var den eneste kommentaren han fikk ut av seg, – ”jasså du er på ferie du å”.

Feiren var fin den !

Konkurransene om kveldene var mange og skapte mye latter og topp stemning.  Størst var kanskje ro konkurransen med gummibåt, hvor to og to i en liten gummibåt sammen skulle mestre oppgaven.  Parene ble satt opp tilfeldig og ingen glemmer de store øynene til Hans Akselsen der han delvis satt og delvis lå mellom de vilt sprikende beina til Eli Larsen i en gummibåt som ikke kom av flekken.  Sykling på kanten av bassenget påknyttet tau for å holde folk igjen og gjøre det vanskeligst mulig å unngå å stupe i vannet var også en populær konkurranse som ga mange gledesstunder.

Det var kun fint vær, – nesten.  Kun en gang opplevde vi de helt store nedbørsmengdene, men da regnet og tordnet det imidlertid som om himmelen var åpen.  Bakken var hard og tørr etter ukesvis uten regn og nedbøren som kom ble liggende oppå den tørre bakken.  Alt ble vått og de som ikke lå på toppene men nede i skjunkene fikk seg en svært våt opplevelse.  Ola Haugen var en av disse som fikk oppleve at vannet sto helt opp på kanten på kombicampen og i full fart måtte flytte hele stasen.  Alle i telt på evakuere og ble installert i ledige senger hos de med campingvogner og de fleste kom fra opplevelsen med en våt men minnerik natt.

Premiering hørte med.  Alle konkurranser og vinnere i five a side turneringer og lignende skulle premieres og det ble mengder av premier som skulle anskaffes og deles ut til alt og alle.

Styrets største gledesstund var innkjøp av premier som ble foretatt i en av byens varetelt hvor alt av juggel og fanteri var samlet.  Alt som var merkelig eller